Sprett champagnen! NATT&DAG er inne i det gode selskap!

I forbindelse med Fritt Ords nye satsning Kvalitetsjournalistikk i en ny tid, der stiftelsen utlyser inntil 10 millioner kroner årlig i tre år til journalistikkprosjekter, har NATT&DAG fått tildelt $$$.

Midlene, rettere sagt 100.000 kroner, skal gå til å styrke NATT&DAGs nettsatsning, med vekt på debatt- og samfunnsjournalistikk. Det er første gangen NATT&DAG får støtte fra Fritt Ord.

Marie-Alix Isdahl Voisin. Foto: Christian Belgaux

– Dette er jo veldig hyggelig for en annonsefinansiert outsider som oss. I passende «øker mest»-sjargong vil jeg si at målet vårt er å publisere samfunn- og debattstoff for lesere som vil ha et alternativ til mainstream-mediene. Vi skal la nye stemmer få slippe til. Og vi skal, etter 26 år som Norges største gratis kulturmagasin, fortsette å levere gratis kvalitetsjournalistikk, både på nett og i våre andre kanaler, sier sjefredaktør Marie-Alix Isdahl Voisin.

I tillegg til å dekke film, musikk, uteliv, mote, litteratur, sex, kunst, mat og drikke og reiser, har NATT&DAG de senere årene hatt et større fokus på samfunnstoff. ND.no har doblet trafikken på ett år, og det er særlig sakene om samfunn, politikk og debatt som blir mye lest.

Malin Kulseth. Foto: Christian Belgaux

– Mange nettaviser har registrert dette og satser på kommentarstoff for tiden. Det blir nok ikke så mange personlige overgrepskommentarer ført i pennen av anonyme skribenter her, vi skal gjøre det på en måte som funker i NATT&DAG, sier nettredaktør Malin Kulseth.

The post NATT&DAG får Fritt Ord-støtte appeared first on NATT&DAG.

Mens Tore Renberg kaster ut papiravisen (riktignok for å skaffe seg en anledning til å skrive mer om seg sjøl i nettopp avisa), popper det opp en ny papirpaddehatt i Bergen. Det nye magasinet Stoff – med tilknytning til Norges Handelshøyskole (NHH) – vil gi unge mennesker «journalistikk for de kvalitetsbevisste». Flere av initiativtakerne har allerede gjort seg bemerket i den utvidede Akersgata med den mye omtalte «pungshot-avsløringen»  og det knyttes store forventninger til nyvinningen.

Vi tok en prat med påtroppende redaktør Anna Eitrem om verdibaserte visjoner, komplisert IPA, og ikke minst Mímir Kristjánsson.

Hvem skal Stoff treffe?

– Unge mennesker og studenter, vi skal være en avis for studenter og ikke en studentavis. Vi skal skrive om de store sakene, som for eksempel Norwegian-saken og situasjonen i Hellas, vi kommer ikke til å skrive om hva som skjer i Studentparlamentet.

Var instakontoen D2-ingressen et (litt mislykket) forsøk på å få oppmerksomhet før dere byttet navn på kontoen til Stoff Magasin? Hater dere D2? 

– Hvis den var mislykket, hvorfor fulgte dere den da? Det var to i redaksjonen som så et mønster i D2-ingressene og påpekte det. Etterhvert ble det færre og færre ingresser som fulgte oppskriften, som hadde vært gjeldende i flere år. Kanskje tok de det til seg? Ikke vet vi, vi liker D2.

Du er ikke fra Bergen, men fra NØTTERØY? Kapitalismens høyborg på Østlandet. Samtidig så er foreldrene dine lærere, så det er vel en god miks? Hva har dere i bokhylla?

– Masse, spesielt Jan Kjærstad, jeg er kjempefan. Vi får til og med julekort av ham fordi han kjenner mamma.

Nepotisme?

– Hæ? Jeg vet ikke hva det betyr …

At venner og familie hjelper hverandre opp og frem…

– … det er vel absolutt en slags nepotisme slik du forklarer det, selv om jeg ikke tror han vet hvem jeg er, utover en smilende jente på et julekort.

Hvem er deres største konkurrent?

– Vi ønsker ikke å konkurrere med noen, men vi konkurrerer kanskje litt om tiden til unge mennesker. Den slåss vi om mot andre som vil ha unge menneskers oppmerksomhet.

Og hvem er det?

– Andre magasiner og aviser. Spesielt studentaviser.

Så da er jo de deres konkurrenter?

– Joda, du kan godt si det.

Vi har kun én felles venn, hva skjer med nettverket ditt a?

– Kanskje det er fordi jeg bor i Bergen, og er for ung?

Den ene vennen var Mímir Kristjánsson, hva er deres relasjon?

– Ingen kommentar. Neida, jeg møtte han etter en debatt om medienes fremtid.

Hva sa han for noe rør denne gangen?

– Han sa at de andre i panelet suger. Jeg husker ikke helt hvem disse var, da jeg fulgte mest med på Mímir.

Fordi han var kjekk?

– Nei, jeg fulgte med ham fordi jeg synes han har mye spennende å si og fordi jeg prøvde å få jobb i Klassekampen, men jeg har ikke en gang blitt kalt inn til intervju.

Fordi du ikke har ligget med ham selvsagt! NEIDA. Hva skjer i Bergen om dagen? Er det noen igjen, eller har alle flyttet til Berlin?

– Det er mye bra kultur. Det er mye bra band i Bergen for tiden … Og i dag er det faktisk sol!

På hvilken måte vil det at dere er NHH-studenter påvirke stofftilfanget?

– Vi har jo peiling på økonomi da, så vi har mer innsikt når det kommer til hvor fucked ungdommen i Europa er for eksempel. Det vil gi mer dybde. I tillegg så har vi jo dette nettverket vårt da. Catcher denne spalten forresten ironi?

Godt spørsmål! Det får dere grave litt i. Hvor drikker dere etter jobb? Kortreist IPA eller pungshots?

– Vi drikker på Legal, det går mest i rusbrus. Det var en spøk, men jeg drikker ikke IPA for det liker jeg ikke. Jeg drikker mest ingefærøl, faktisk.

Forklar hva pungshots er, for oss som bor i Oslo?

– Du prøver så godt du kan å fylle alkohol i en pung, det som ligger bak penis, det er visst en slags sexaktivitet. Har dere ikke dette i Oslo? Jeg tror forresten vi hadde fjorårets beste overskrift på den saken: «Sugde sprit fra pung og slikket krem».

LOL! Ikke meg bekjent, nei. Er du singel?

– Ja, veldig.

På grunn av pungshot-saken?

– LOL, nei. Men jeg ble veldig upopulær i visse kretser.

The post Pungshots-dekning og kvalitetsjournalistikk appeared first on NATT&DAG.

Har du gått på limpinnen i dag? Altså tråkket på den pinnen full av lim som vennen din hadde lagt utenfor døra di for å lure deg? Aprilsnarr! Den humoren er ikke vår! Men hva med at SAS innfører romreiser? Det var dessverre også kødd. Det samme var den utrolige nyheten om at klimaendringer kan vekke drager. Og det med at ordføreren i Tokke i Telemark ser for seg en ny storkommune med Tokke, Kviteseid, Nome og Skien var også bare kødd. TAKK OG LOV! Men fortsatt er det mye kjipt som ikke er kødd.

Her er tolv ting vi skulle ønske var aprilsnarr:

12. Denne kronikken om at den norske påsken er unik på grunn av økt taxfree-kvote, null båtmotoravgift og fraværet av engangsavgift på veteranbiler, signert FrPs egen Tom E. B. Holthe.

11. Dette.

(faksimile: tv2.no)

10. Tore Ryens spådom om at reality-tv på sikt vil bli borte. Vi krysser fingrene for at du for én gangs skyld tar feil, Tore!

9. Vi var var veldig usikre på om vi skulle ta med denne på lista, FOR DET MÅ JO VÆRE KØDD!

8. Anders Anundsen.

7. Magnus Marstrand og Manifest Analyses aprilsnarr om at krefter fra SV, Rødt og miljøbevegelsen har gått sammen om et nytt parti på venstresiden, kalt Solidaritet. Vi skulle ønske det var en aprilspøk at en aprilspøk kan være så totalt blottet for humor. Hva blir det neste? Minervas aprilsnarr-essay om Ligningsutvalgets fremtid?

6. Denne store VG-saken om ny den nye Tinder-trenden: å få mange matcher.

(faksimile: vg.no)

5. Denne nyheten fra E24.

4. At bestemor-hår tar av på sosiale medier.

(faksimile: minmote.no)

3. Denne ordren fra Joacim Lund.

(faksimile: osloby.no)

2. Denne påstanden:

(faksimile: nrk.no)

1. Starten på denne NRK-reportasjen.

(faksimile: nrk.no)

The post 12 ting vi skulle ønske var aprilsnarr appeared first on NATT&DAG.

Hvordan står det egentlig til med norske erotiske magasiner i 2015? Ikke så bra skal vi tro dette bildet, tatt i kiosken tilknyttet NATT&DAG-skyskraperen.

Dette ønsker det nye erotiske magasinet FUKT å gjøre noe med. Hvordan? Vi siterer fra presseskrivet:

Målet er å tilby det kvinnelige publikummet norskprodusert erotikk med uretusjerte kropper og troverdig stemning fusjonert med high-end fashion og kunst. Innholdet er skapt fra en kvinnes synspunkt og resultatet er vakre, sexy og pirrende fotografier.

Vi sendte avgårde noen spørsmål til redaktør Anne Marte Stange Smebye og «creative director» Maria Riis Rasmussen.

Hvem skal FUKT treffe?

– Primært retter vi oss mot kjøpesterke kvinner som lever livet. Vi har merget erotikk med fashion og kunst for å løfte verdien og tilby et high-end magasin som har verdi utover det seksuelle.

I presseskrivet står det at FUKT skal utfordre den erotiske bransjen. Hvordan?

– Ambisjonene våre er å være mer spenstige, aktuelle og uventede enn det mye tradisjonell erotikk er i dag. Ved å gi erotikken vår merverdi, så gir vi også leserne våre en ekstra grunn til å velge oss fremfor de andre eksisterende tilbudene. Ingen i Norge har tatt den posisjonen vi prøver å ta ennå. Vi forstår ikke hvorfor norske aktører ikke har tatt denne plassen og gitt norsk erotikk det ansiktsløftet den trenger. Hvorfor er erotikk så kleint og tabu i Norge? I utlandet ser vi nydelige magasiner som S Magazine og Adult, som folk ikke har noen problemer med å lese i åpenhet. Det er det vi ønsker at FUKT skal bli.

Hva er inspirasjonskildene?

– Som sagt, er blader som S Magazine og Adult magasiner vi har sett til. Ikke minst er vi inspirert av frekkheten og edgen til den eksklusive undertøyskjeden Agent Provocateur.

Dere skal tilby «uretusjerte kropper og troverdig stemning fusjonert med high-end fashion og kunst.» Alt dette finnes på Tumblr fra før?

– Ja, det finnes på Tumblr, men hvorfor kan man ikke ha ligndende innhold i et magasin? Hvorfor er alt lov på Tumblr, men ikke i magasinverden? Vi prøver vel på mange måter å oppnøste denne delen av Tumblr-kulturen og gi den mer redaksjonell verdi. En ting som skiller oss fra Tumblr og liknende kanaler er at vi styrer vinklingen på innholdet. På nett ser man mye sex fra mannlig perspektiv. Vi tar utgangspunkt i denne estetikken og vrir den til å bli fra en norsk kvinnes synspunkt. I en undersøkelse vi foretok i fjor, fikk vi tilbakemelding på at nordmenn savner norskprodusert erotisk innhold. Det er noe av det som kanskje skiller oss mest fra andre ting du finner på internett.

Foto: Amalie Winther

Hva er egentlig «neo-erotikk»? Er det såkalt hipsterporno? Polaroid-bilder av kremfløte som renner ned i en rumpesprekk?

– Vi prøver å tilføre noe ungt og friskt til den norske erotikkbransjen. Mange nordmenn rynker på nesen når de hører erotikk og tenker på klein mykporno i svart/hvitt, tantete kiosklitteratur og en muskuløs Fabio i motvind. Med FUKT forsøker vi å gjøre erotikken mer relevant for publikum og senke skepsisen.

Kan man i det hele tatt kunne onanere til dette?

– FUKT er lagt opp til å være et seksuelt ladet forspill. Kvinner bruker jo i stor grad fantasien til å sette seg i gang, vi vil kickstarte tankene og stemningen. Om tilbakemeldingene på første nummer blir at ingen har blitt våte, så må vi drøye det opp i neste nummer.

Hva er god erotikk?

– God erotikk blir du kåt av. Erotikk handler om tenning og inspirasjon gjennom det visuelle: styling, modeller og skuespill. Svikter ett av disse leddene, så faller alt og troverdigheten forsvinner. Det er ikke bare kroppene du ser som du tenner på, men hele settingen.

Og hva er dårlig?

– Dårlig erotikk blir du flau av. Det blir som å se en dårlig film eller lese en dårlig bok. Du tror ikke på det, du tennes ikke, og kjøper ikke handlingen. Dette er en av våre største utfordringer.

Foto: Stephen Butkus

Hvordan skal dere sette kvinnelig seksualitet på agendaen?

– De aller færreste kvinner tenner på supersoft pusesex. Mye tradisjonell erotikk påstår det motsatte. Det er et stort spekter i kvinners seksuelle preferanser, akkurat som hos menn. Det er jo ingen hemmelighet at det er mye stigma knyttet til å være åpen om sex når du er kvinne, vi skjønner ikke helt hvorfor og prøver derfor å bane vei for mer åpenhet. Vi vil gjøre det OK å være kåt. Vær mer kåt!

Er det ikke litt selvmotsigende å ta «utgangspunkt i kvinnelige stereotyper» samtidig som man «introduserer den norske kvinnen som et seksuelt vesen på hennes egne premisser»?

– Grunnen til at vi tar utganspunkt i kvinnelige stereotyper er nettopp fordi vi vil utfordre oppfatningen av dem. Hva gjør en «hore» til en hore? Er alle jomfruer like uskyldige? Vi stiller spørsmålstegn ved denne lange listen av kvinneroller og behovet for å kategorisere oss.

Hva er de kvinnelige stereotypene?

– Det er mange av dem, og vi har en lang liste. For å nevne noen: Horen, jomfruen, nabojenta, karrierekvinnen, Lolita, den forfengelige, blondinen… Listen fortsetter et godt stykke til. Nå i første nummer utforsker vi femme fatale.

FUKT lanseres digitalt 30. april.

The post FUKT Magasin: – Hvorfor er erotikk så kleint i Norge? appeared first on NATT&DAG.

Hver uke high fiver vi noen som fortjener det – og spør om det du ikke visste du lurte på.

I dag: Hedda Lingaas Fossum
Hvem: Litteraturviter og NATT&DAG-skribent som inntil nylig har vært redaksjonsleder for Litteratur på Blå.
Hvorfor? Er ny redaktør for det feministiske magasinet Fett.

Hei, Hedda! Grattis med ny jobb!

– Takk!

Ganske fett!

– Ikke sant.

Betyr dette at du slutter i NATT&DAG?!

– Det kommer litt an på, jeg gjør det jeg får tid til. Fett er i utgangspunktet ikke en fulltidsjobb, men mellom det og andre jobber kan det vel bli litt trangt, ja.

LES OGSÅ: Er feminister nedlatende mot andre kvinner? 

:( Hva blir din kjepphest som ny redaktør i Fett?

– Research.

I motsetning til oss, mener du? Ok, her er litt research: Hva er det mest kjønnsdiskriminerende øyeblikket du har opplevd (i beste #jegharopplevd-ånd)?

– Tror ikke jeg vil plukke ut noen enkelthendelse. Irritasjonen kommer som oftest til meg i form av akkumulerte hverdagsøyeblikk: Film nummer 100 med bare én (egentlig) kvinnelig karakter, det tusende halvnakne illustrasjonsfotoet av Dagbladets helsesaker, den stadige opplevelsen av at storsamfunnet har, eller antar å ha, medbestemmelse over kroppen din.

Andelen av nordmenn som kaller seg feminister er fortsatt relativt lav, men langt flere etterlever nok feministiske prinsipper i praksis

Vi i NATT&DAG er som du vet opptatt av feminisme. Men hvordan skal man selge inn feminisme til noen som ikke er interessert?

– Tja, kanskje ved hjelp av avkledde kvinnekropper eller et vakkert kvinneansikt? Det selger jo godt, til og med i tidsskriftsjangeren.

Hvordan står det til med norsk feminisme?

– På mange måter bra. Det fins et større mangfold av aktører, og selve begrepet ser ut til å oppleve en viss popularitet. Andelen av nordmenn som kaller seg feminister er fortsatt relativt lav, men langt flere etterlever nok feministiske prinsipper i praksis.

Finnes det dårlige feminister? 

– Prøver dere å stage en konflikt? Hehe

NEI! Prøver bare å spille opp en debatt vi har gående hos oss denne uka, om det Julie Kalager kaller paternalistiske feminister. Hva mener du, er sånne guide-feminister nedlatende mot andre kvinner?

– Nei, det synes jeg ikke. Det handler om bevisstgjøring – ofte av seg selv like mye som andre – og om å se ulike trender og fenomener i et kritisk lys. Jeg tenker at sånne guider potensielt kan være veldig befriende, særlig i ung alder. Jeg husker selv at jeg leste en del sånne pop-feminismebøker som tenåring, Halve himmelen er vår, for eksempel, som gjorde en del ting mye klarere. Tror ikke det handler om å «lære» andre/yngre jenter hva som er er undertrykkende eller urettferdig, mer å gi dem noen verktøy til å analysere egne erfaringer, og en bekreftelse på at en del ting faktisk ER ulogiske og urettferdige, ikke bare noe de innbiller seg.

LES OGSÅ: Ungdom mot retusjert reklame: – Kalagers påstand er bullshit

Hvordan stiller du deg til den borgerlige feminismen? Føler du at den puster Fett i nakken? Er dere konkurrenter?

– Det er vel i så fall en konkurranse som bare kan vinnes. Borgerlige og andre feminismer kan nok ofte være enige om mål, men uenige om virkemidlene. Jeg opplever av og til «borgelig» pragmatisme og skepsis til gruppetenkning som forfriskende. Når det er sagt – hvem er det som kjempet fram de fleste rettighetene norske kvinner har i dag, og med hvilke virkemidler?

«Knausgård om kvinner» fører alltid til like håpløse og ukonstruktive debatter.

— Jeg oppfatter den borgerlige feminismens frihetsbegrep som naivt – «jammen hva hvis man bare har lyst til å være hjemme med barna/omskjære underlivet sitt da, skal man ikke ha lov til det?» Våre preferanser formes i en kulturell kontekst, og feministisk debatt og kritikk består blant annet i å identifisere og bevisstgjøre seg selv om den konteksten – den historien, de maktstrukturene, osv. Mye av det som for meg personlig er mest interessant med feminisme henger sammen med historiske og kulturelle mønstre – der føler jeg at den borgerlige feminismen har lite å bidra med.

Hva har vært den beste og hva har vært den verste kjønnsdebatten i norske medier de siste årene?

– Debatten – hvis det var en debatt – om Margot Wallströms «utenriksfeminisme» var interessant. «Knausgård om kvinner» fører derimot alltid til like håpløse og ukonstruktive debatter.

LES OGSÅ: Kalager svarer: – Jeg blir bare matt

Hvor går grensa for hva man kan kritisere med «kjønnsbrillene» på? Hva skal man ikke lese kjønn inn i?

– Jeg holdt på å si «death and taxes», men det stemmer jo heller ikke.

September-nummeret av Fett, ditt første som redaktør, skal handle om pornografi. Mads A. Andersen-stemme: Hvor ofte ser du på porno? 

– Har du sett det intervjuet med Dag Solstad der han spør: Må jeg svare på det spørsmålet? Eva Bratholm sier: Ja, det må du. Nei, jeg må ikke det, sier Solstad.

The post UKAS HIGH FIVE: – «Knausgård mot kvinner» fører alltid til like håpløse debatter appeared first on NATT&DAG.

En norsk komiker kjent for å være gift med en kvinne som er gift med en norsk komiker publiserte i går et innlegg på sin blogg, med bilder av en SMS-samtale der han får gjennomgå av Atle Antonsen. Antonsen skal ha sett seg lei av komiker-bloggerens metoder for å komme seg opp og frem i humor-Norge.

Den drapstruede komikeren, ukjent fra «Splitter Pine» på TV2 Zebra, er for tiden å se i en Finn.no-reklame der han skal sette opp en hylle med sin bloggende kone og ikke-enda-bloggende sønn (1).

Komikeren selv har valgt å sladde avsenderens navn, men hinter tydelig til at det er Antonsen som står bak.

Antonsen har sketsjer der han irriterer seg over ting, i tillegg til å ha et radioprogram på P4 som heter «Misjonen». I TV-serien«DAG» spiller Antonsen samlivsterapaut.

Dette er heller ikke første gangen han irriterer seg over andre komikere. I 2012 kalte han Tommy Steine en «jævlig døv fyr» og «faktisk en bedre humorist enn han er som menneske» i et intervju med Smil og Gift i den anonyme gratisavisa NATT&DAG. 

Her er reklamen som skal ha vært dråpen som fikk begeret til å renne over denne gangen:

Den bloggende komikeren forsto raskt at oppmerksomhet fra Atle Antonsen var en klikkvinner, og publiserte samtalen på sin blogg.

Atle Antonsen er i gang med innspillingen av fjerde og siste sesong av den prisbelønnede serien «DAG». Serien er enormt populær, og har fått strålende kritikk. I mars ble serien kåret til 2000-tallets beste TV-serie av P3-publikummet. «DAG» kan sees på Netflix.

(Det er ikke bare komikerfruers ektemenn som irriterer Antonsen. Vi benytter muligheten til å få et gjensyn med en av hans klassikere.)

The post Komiker drapstruet av Atle Antonsen appeared first on NATT&DAG.

Redaksjonen er fortsatt utslitt etter den internasjonale IPA-dagen på torsdag (den finnes!), så vi venter med slippfesten til neste uke, hvor vi har Øyanatt-arrangement på Jaeger i Oslo. Magasinet er likevel ute, og her er noe av det du kan lese, om du plukker med deg et eksemplar:

PLAGILAT: Etter Dagens Næringslivs The New Yorker-plagiat og den påfølgende plagiatdebatten i sommer, er det greit å oppsummere litt. Vi lånte litt her og der, og mener vi har kommet frem til den ultimate kommentaren om plagiat.

KUL RETORIKK!: Meningssommeren er over, og Norge går over til en traurige kronikkhverdagen. For å ikke glemme, har vi samlet de beste argumentene, som Tore Renbergs seksualundervisnings-raljering og Ørjan Burøe om kvinner og kroppspress.

REPORTASJE FRA LAS VEGAS: Jakten på en oppriktig opplevelse i verdens minst oppriktige by.

HANEKAMP I THAILAND: Militærjuntaen i Thailand har slått hardt ned på gambling, men den tradisjonsrike og blodige  hanekampen pågår fortsatt.

LITTERATUROMTALER: Hva har Donald Trump. Michel Houellebecq og László Krasznahorkai til felles? Helt sikkert mye, men de er i hvert fall i NATT&DAGs nyeste nummer.

FESTIVALTYPISK: Vi svarer på voksenmedias «Festivaltyper»-artikler, og utvider paletten for typete typer du kan møte  – eller har møtt – på sommerens musikkfestivaler.

SMIL & GIFT MØTER ULRIK IMTIAZ ROLFSEN: Litt Eivind Trædal og litt Charlie, men sykt lite gangster.

BERLIN UTEN Å BLUNKE: Intervju med Sølvbjørnen-vinner Sturla Brandth Grøvlen, som har filmet to og en halv time lange En natt i Berlin i en tagning

KETSJUP & SENNEP – NY MATSPALTE: Våre nye matanmeldere Ketsjup & Sennep, to helt vanlig folk, besøker nyoppstartede restauranter og utesteder, og har en mer eller mindre fruktbar dialog. «En matspalte basert på riksavisenes tradisjonelle matspalter– med en folkelig vri», ville vært en blurb fra for eksempel Erik Fosnes Hansen.

VERDENS BESTE JENTE: En 25 år gammel manns tanker om alentur til London for å gå på Taylor Swift konsert, og om kjærligheten til et popfenomen.

ET VÅTT MARERITT: Fritt Vilt-regissør Roar Uthaug er premiereklar med Bølgen, en virkelighetsnær og særnorsk vri på en siten, amerikansk sjangeroppskrift: katastrofefilmen.

HARD STIL: Vi dro på heldags cruise med med hardstylere i Oslofjorden.

INTERVJU MED «FARAO»: Kari «Farao» Jahnsen er lei av at late, utenlandske artister putter henne i nordisk sangerinne-kategorien.

LIVETS HARDE REALITETER: Dramaserien UnReal er nok et bevis på at reality-TV alltid vinner til slutt.

+ Uteliv-, scene- og kunst-anbefalinger, musikk- og filmanmeldelser, 5 i bagen, Best Akkurat Nå, osv osv.

The post Ny utgave av NATT&DAG ute nå! appeared first on NATT&DAG.

Platebutikken Tiger i Oslo, som også huser plateselskapet Fysisk Format, har gitt ut sine «Bransjevelter»-samleplater siden 2009. Nå lanseres magasinet med samme navn.

«Selv om vi er stolte over samleplatene vi har gitt ut med ujevne mellomrom, så føler vi at det har mangla noe. En presentasjon av noe slag. Skrevne ord for å sette musikken i kontekst. 10. februar slipper vi derfor første utgave av magasinet BRANSJEVELTER. Røffly 100 sider, med en samleskive-CD inkludert. Bladet skal komme tre ganger årlig og målet er å dekke et så bredt spekter som mulig av den norske undergrunnen – anno akkurat nå», skriver Tiger på Facebook.

Hvorfor vil dere gi ut musikkmagasin, redaktør Erik Johan Egenes?

– Fordi vi har mye på hjertet! Det er en hel haug med fenomener i norsk kulturlandskap akkurat nå som skriker etter å dokumenteres.

Er ikke fysisk magasin – og ikke minst CD! – litt reaksjonært?

– Nei. Fysiske formater er ikke reaksjonære i det hele tatt. Vi har med varierte kulturuttrykk, som tegneserier og illustrasjoner, og legger mye arbeid i den grafiske utformingen. Alt dette trenger, og fortjener, å kunne oppleves i fysisk format og ikke på en skjerm full av støv og fingeravtrykk. Akkurat som en klassisk fanzine, skal man kunne ha glede av å ta fram Bransjevelteren sin om ett år, to år, ti år. Den skal være et tidsdokument, hvor hypene har blitt testet nøye istedenfor å bli svelget helt ukritisk.

LES OGSÅ: ENO gjennoppstår som musikkårbok

Noen hint om hva første utgave skal inneholde?

– Vi skal virkelig fyre av storskytset allerede fra første nummer. Blant kanonene som er ladd finner du et portrettintervju med indielegenden Calvin Johnson og tegneserien «Oslo Råkk Shitty». Vi har vært i kirka og testa akustikken med støyrock. Vi skal på tur inn i landskapet der rus og musikk forenes. Alt dette, pluss masse mer.

Denne «undergrunnen» dere skal dekke – hva er det for noe?

– Den er nisjene som i sum utfordrer det etablerte. Kultur som lever på siden av det aksepterte, internaliserte og overfladiske. Den kan bestå av hva som helst, men den er ofte underkommunisert, og det blir Bransjevelterens ansvar å løfte den fram i lyset. I en tid hvor etablissementet og deres metoder trenger seg stadig nærmere inn på det alternatives område, er det en særdeles viktig jobb.

Hva kommer til å skille Bransjevelter fra for eksempel ENO?

– Alt! Mindre tåkefull essayistikk, mer konkret journalistikk. Reportasjer, spalter og blanda uttrykk som tegneserier og enqueter. Vi skal først og fremst ut og møte folk, ikke inn i skribentenes forvirrede hoder.

Hva er det kjipeste med norsk musikkjournalistikk?

– Retrorunkinga.

Hva er det beste?

– Aktivitetsnivået.

LES OGSÅ: Tigers grunnlegger hedres med minnekonsert

Året går mot slutten  – beste minne fra musikkåret 2015?

– Delt mellom Gravmaskin på Til Dovre Faller og Broken Water på Ingensteds. Begge pløyer ny mark, men med gammal rock ’n’ roll intakt i bunnlinja.

Og verste?

– Hvert lille drypp av mørkeblå kulturpolitikk.

Kan du anbefale noen bransjeveltende låter?

– «Partyfest & Apathy» med The Good The Bad And The Zugly og «Vi har makten» med Vånna Inget.

The post Nytt, norsk musikkmagasin: – Fysiske formater er ikke reaksjonære i det hele tatt appeared first on NATT&DAG.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan skal ha reddet en (navngitt og tydelig avbildet) mann fra å ta selvmord, da bilkortesjen hans var på vei over den ikoniske Bosporos-broen i Istanbul i går, ifølge NTB og en rekke andre nyhetskilder.

Det høres nesten for godt ut til å være sant, men skal vi tro TV 2s opprinnelige gjengivelse av NTB-saken, er Erdogans talegaver så gode at mannen ikke bare ble overtalt til å oppgi sin umiddelbare selvmordsplan, men forlot stedet i så god stand at det nå var uproblematisk å identifisere ham med fullt navn og bilde.

Slik så TV 2s deling på Facebook ut (NATT&DAGs sladding). Skjermdump: Facebook

Mannen var tydelig gjenkjennelig på flere bilder som illustrerte saken, og han var navngitt med fornavn og etternavn i bildeteksten.

Mannen var tydelig identifiserbar, både ved navn og bilde (NATT&DAGs sladding). Skjermdump: tv2.no

VG omtalte saken fredag kveld, med henvisning til det franske nyhetsbyrået AFP, og brukte også et tydelig bilde av mannen.

PS! Etter at NATT&DAG tok kontakt med TV 2, har de gjort omfattende endringer i saken, inkludert å fjerne bildene og navnet. Se svar fra TV 2 nederst i saken. 

President Erdogan har i løpet av sine 13 år som statsminister og president tatt stadig mer autoritære grep, mange av dem rettet mot landets presse, noe som ifølge en rekke internasjonale organisasjoner har ført til kraftig redusering av pressefriheten i landet. Reportere uten grenser plasserer Tyrkia på 149. plass av 180 land på den årlige pressefrihetsindeksen.

For å forsikre oss om at Norges soleklart største nyhetsbyrå ikke driver propaganda for den tyrkiske presidenten, tok vi en telefon til Ole Kristian Bjellaanes, nyhetsredaktør i NTB:

Synes du historien høres sannsynlig ut? 

– Jeg kan ikke bekrefte historien personlig, for jeg har ikke sett det eller hørt det eller noen ting. Men så lenge vi kan se, er det ingen som har trukket den i tvil.

Men du er jo sikkert klar over forholdene for tyrkisk pressefrihet… 

– Jeg er selvfølgelig klar over det. Jeg sitter i det internasjonale styret i IPI (International Press Institute), og har selv vært med å finansiere en studietur til Tyrkia. Pressefriheten i Tyrkia er under press, og det er bekymringsfullt, det kan jeg si både for NTB og IPI. Jeg skjønner hvor du vil hen, at dette kan være et PR-stunt fra Erdogans side. Og det er lett å tro på, men vi har sjekket opp dette, og det er faktisk mulig at det kan ha skjedd.

Synes du dere har tatt nok forbehold i saken?

– Jeg synes forsåvidt det. Man kan alltid si at man skulle brukt flere «hevder» og så videre. Men jeg synes vi har tatt nok forbehold, vi henviser jo til kilder.

Ingressen lyder: «Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan brukte sine retoriske evner til å redde liv første juledag, da han klarte å snakke en mann bort fra å hoppe fra Bosporos-broen i Istanbul.» Ikke så mange forbehold der?

– Nei, akkurat der er det ikke så mange forbehold, men det går gjennom teksten. Kan godt tenkes at vi i starten av saken skulle hatt «ifølge» eller «hevder», og det er noe vi alltid innprenter i de som skriver disse sakene. Men til syvende og sist så må det handle om hvorvidt vi tror på historien.

Og det gjør dere?

– Ja, vi tror på historien. To nyhetsbyråer fra Tyrkia har meldt den, pluss mange andre som støtter opp under og gjengir den. BBC har blant annet gjengitt den og trekker den ikke i tvil.

Er det andre enn de to tyrkiske byråene som uavhengig har «støttet opp om» historien?

– Nei nei, men det er en kjede av reaksjoner. Hvis andre videreformidler, så betyr ikke det nødvendigvis at det er sant, men det betyr i hvert fall at det er flere som har tatt vurderingen.

Hvor mye ansvar ligger hos NTB når dere gjengir andre nyhetsbyråers saker?

– Vi har selvstendig ansvar for at alt det vi bringer ut er det vi som står for, vi kan ikke gjemme oss bak noen andre. Men i løpet av et år baserer vi, og alle andre, oss på et utall kilder som vi ikke kan dobbeltsjekke, det ligger i sakens natur. Hvis dette er feil og vi har gjort en feil, så må vi stå til ansvar for det. Men så langt er det ikke noe som tyder på at det er feil.

TV 2 svarer: 

Takk for at du gjorde oss oppmerksom på denne saken. Undertegnende var ikke på jobb i det aktuelle tidsrom da saken ble publisert. Det er følgelig ikke mulig å besvare spørsmål vedrørende hvilke konkrete vurderinger som ble foretatt.

Mer generelt kan en likevel si at det er særlig grunn til å utvise aktsomhet ved omtale av selvmord. TV 2 har et selvstendig ansvar også for NTB-materiale som publiseres på våre plattformer. TV 2 skal alltid gjøre en selvstendig redaksjonell vurdering. I dette tilfellet ser vi at det er rimelig å stille spørsmål ved hvorvidt saken burde vært publisert. Vi vil synliggjøre nye vurderinger i saken.

Alexander Klanderud
Vikarierende utgavesjef, TV2.no

The post NTB tar ingen selvkritikk etter Erdogans UTROLIGE bragd appeared first on NATT&DAG.

Tungt å stå opp om morran? Mistet troen på framtiden? Kanskje det hadde hjulpet litt med en festlig video signert Norges finansadel for å ta den verste brodden av den gryende depresjonen? Vi i NATT&DAG vet hva vi vil se på når de mørke tankene tvinger seg på og lyset i tunnelen virker så uendelig langt unna, vi vil se Ole Robert Reitan og Olav Thon lage gratulasjonsvideo til Tryge Hegnar!!!

Velkommen til Hegnar.no sin bursdagsvideo :) For å feire at nettsiden er 20 år har Trygve oppdatert og modernisert nettavisen og invitert hele finansnorge til en herlig fest av en video. Hvorfor? Det er et forferdelig godt spørsmål. 

Videoen er en samling av gratulasjoner sendt inn fra hele verden, ispedd noen artige animasjoner av børskurser og ballonger, og kompet med herlig gla’musikk. Men mer enn en enkel bursdagsvideo er det en invitasjon inn til en verden hvor man kan menge seg med pengene. Et herlig alternativt univers hvor framtidstroen er ubegrenset. Stedet der Petter Stordalen står i noe som ser ut som hjemmesydde haremsbukser i Dubai og kaller en nettavis «grensesprengende». Den magiske verden hvor halve videoen kuppes av en utgammel byoriginal som tror han skal holde en konfirmasjonstale til oppkomlingen Trygve.

Som vanlig destillerer vi det beste av videoen til ungdommens nettavis, memes, men det anbefales SELVFØLGELIG å sette volumet på fullt og se videoen fra start til slutt. Bli med inn i racerbilen hvor vi suser inn i framtiden sammen med ny-medias Martin Schanke, Trygve Hegnar selv. 

Liiten hilsen fra teknologi-staten California, oljeanalytiker Thina Saltvedt ser framover inn i framtiden. Legg spesielt merke til ballongbakgrunnen, her skal det festes:

Ingen bursdag uten en god roast! Sjefsøkonom Harald Magnus Andreassen minner oss alle på at Trygve tross alt er dritgammel og at det er imponerende at han får til ting:

Se inn i ansiktet til ekte glede! Terje Tinholt var som en unge på julaften når nyheten om de nye nettsidene sprakk, men det er ikke alt som gir denne solstrålen livskraft og virilitet:

Hegnar.no er alltid gøy, noe av det morsomste analysesjefen i Netfonds vet er likevel å lese om ting han selv har sagt:

Petter Stordalen gjør som vanlig alt helt riktig. Filmet i det man må anta er hagen hans har han en herlig salgspitch til de nye nettsidene, sagt på flytende «ungdomsk». Noen som fulgte med på integreringskurset i Teknologistan eller?

Ole Robert Reitan har aldri lagt noe i mellom når det gjelder ting han står for. Melding til Trygve: Ole Robert følger med i tiden og det synes:

Kan framtidsjaget bli for mye? Kan utviklingen bli for eksplosiv? Sjefsøkonom Jan L. Andreassen setter et tydelig «NEI»-stempel på den uttalelsen. Sistemann til det nye medie-Norge må bære 3D-brillene!

Ptroo, vent litt! Hvem inviterte syvende far i huset til SoMe-rave? Jaja, noen må fortelle om hvor mye bedre ting var før og passe på at URL ikke blir det nye IRL:

Men for guds skyld, se hele filmen. Det er det minste Norge fortjener på en dag som denne.

The post Hegnar.no feirer nye nettsider med finansnorge – og DU er invitert! appeared first on NATT&DAG.

Tradisjonen tro dekker vi tulledagen på vår egen tullete måte. Massevis av tullball i media i dag, vi har ikke lett så aktivt, men fikk med oss at Sana fra SKAM lurte de andre jentene til å tro at det var halv pris på nudler i kantina. Haha, Sana, ass. Først skremmer hun vettet av de andre på påskefjellet, og nå dette. Sana, ass…

Uansett, her er ti ting vi skulle ønske var aprilsnarr:

9. At den kristne avisa Dagen ikke klarer å vente lenger enn til klokka 10:27 med å avsløre SIN EGEN aprilsnarr om at Slottet skal bli asylmottak.

(faksimile: dagen.no)

LES OGSÅ: 12 ting vi skulle ønske var aprilsnarr (2015)

8. Sannheten gjør vondt. Vondt, Kyrre!

(faksimile: vg.no)

7. www.730.no ;)

6. Øynene og huden på dette bildet. Når skal mediene slutte å retusjere bilder av kvinner?:(

(faksimile: vg.no)

5. At en gammel britenørd slutshamer Kim og vennen.

(faksimile: tv2.no)

4. 

3. At Aftenposten klinker til med en diger FUCK YOU til Trond og Haddy. Uverdig.

(faksimile: ap.no)

LES OGSÅ: 10 ting vi skulle ønske var aprilsnarr (2014)

2. Denne fuckings psychohjorten.

(faksimile: adressa.no)

1. Nå er ingen trygge lenger. Ingen.

(faksimile: vg.no)

The post 9 ting i media vi skulle ønske var aprilsnarr appeared first on NATT&DAG.

Inspirert av suksessen til våre Facebook-statuser av «kulturugler på 40+»- og Instagram-kronikk av «journalistspire på 25+»-guider gir vi deg nå vår «litt edgy tekst om psykedelika, men med forskning og sånn»-guide.

Vi legger snart bak oss en sterk måned i denne sjangeren, både NRK og DN (bak betalingsmur) kan rapportere at ungdom bruker psykedeliske stoffer som MDMA, LSD og psilocybin og at det gir dem en rus som de synes er tilfredsstillende. Siden starten av 2014 har ikke mindre enn åtte lignende saker blitt publisert i større norske aviser og helgemagasiner.

LES OGSÅ: Kommentar: – Legaliser MDMA

For å lette arbeidet til deg som ønsker å pitche en lignende sak for din kule, men ikke alt for kule, redaktør, har vi utarbeidet en hendig liten guide, bestående to komponenter:

1. Sannhetsvitnet

Enhver seriøs rus-sak begynner med brukeren – en person som ruser seg mens du noterer. Gi personen et passende dekknavn. «Per» har blitt brukt tre ganger på to år og begynner å bli litt oppbrukt, «Mathias» og «Frode» er også tatt. Vi foreslår en jente neste gang, «Emma» og «Molly Hansen» er gode navn som foreløpig ikke har blitt tatt i bruk – en liten sommergave fra oss til deg.

LES OGSÅ: NATT&DAGs mal for portrettintervjuer i helgemagasiner

Etabler tidlig at brukeren ikke er fattig og/eller dum for å gi personens ord mer tyngde. Her er det flere mulige veier til rom, alt fra «mensa-medlem», «urban og ung» og «hun du synes så så bra ut på bussen» (Henne 13. juni 2016) til den presise «han har en bachelorgrad» har blitt brukt. Få for all del med noe om LSD-bruken til Steve Jobs, han var flink og lagde ting.

Beskriv stedet hvor brukeren bruker. Trekk frem at dette stedet, i likhet med brukeren, er noenlunde oppegående. Eksempler på gode beskrivelser som tidligere har blitt brukt er «i vinduskarmen står blomster han har fått av venner» (bak betalingsmur) og «filosofi i bokhyllene og litografier på veggene». La leseren føle sjokket av at det finnes mennesker der ute som ruser seg blant litografier.

2. Eksperten

«Per X» sine astrale reiser er ingen avissak alene – han er kun hodet og halen i artikkelfisken fra ungdomsskolen. Grunnen til at du pitcher er nemlig at psykedeliske stoffer har, hold deg fast, medisinsk potensiale! En slik påstand må naturligvis backes med litt VITENSKAP. Her er det kun én mann å ringe, forsker Pål-Ørjan Johansen har blitt brukt som ekspertkilde i hele fem større featuresaker om psykedeliske stoffer i løpet av de to siste årene, til tross for litt økonomiske interesser og sånn, men det er da ikke SKUP-prisen du skal ha heller.

LES OGSÅ: Kvalitetskontroll: Er MDMA-en du har kjøpt ekte vare? 

Som den seriøse og reflekterte journalisten du er har du også med en kritiker. Her er det også bare én mann å ringe – i tre av fem nevnte featuresaker har forsker Jørgen Bramness fått svare Johansen med at forskere burde forske. Dersom du har tid og ork er det trolig mulig å lage en slags generator basert på tidligere saker som vil generere en uendelig mengde Johansen vs. Bramness-debatter. En flott gave å gi til en ny generasjon med psykedelika-skribenter.

Pass på å få med cliffhangere som «I en skål ligger det peanøtter, i den andre MDMA-tabletter. En fremmed person setter seg ned». Ikke følg opp med spørsmål om personen har peanøttallergi. Vi anbefaler «i garasjen står en sykkel» eller «i sjøen svømmer en hai». 

Avslutt med en kul faktaboks hvor du tar med det fulle kjemiske navnet på rusmiddelet du har omtalt (viktig!). Nevn noe med hjernen og serotonin, helst uten kilder.

Lykke til!

LES OGSÅ: – Etter fire dager på MDMA følte jeg meg så sliten og suicidal at jeg måtte ta en ukes pause fra alt

The post NATT&DAGs guide til hvordan skrive tendenssaker om MDMA appeared first on NATT&DAG.

Aftenpostens anmeldelse av Highasakites nye album Camp Echo er et lite kunstverk i seg selv. Mange vil si at en tekst har godt av å få puste mellom adjektivene, men om man kjenner regler og normer er det desto mer fristende å bryte dem.

I en relativt kort tekst klarer anmelder Westad Stuen å skape en interessant språklig verden, hvor bassfrekvensene er HARDE (håndgripelige og med høy massetetthet), rytmene er INTRIKATE (kompliserte, vanskelige) og dubstep er beryktet. For å bruke en av vokalist Ingrid Helene Håviks prominente vokalfraseringer: JØØØSS!

LES OGSÅ: Kommentar: Har Highasakites siste plate avslørt norske anmeldere som slappe flokkdyr?

Akkurat som Michelangelos skulpturer skjulte seg i steinblokkene, har vi måttet meisle ut de beste beskrivelsene med de flotteste adjektivene og de mest oppfinnsomme språklige bildene, og sette de sammen til et dikt. Vi har naturlig nok valgt å bruke anmeldelsens opprinnelige tittel som tittel.

Vi har også tatt på oss ullgenser og tent et lys. Sett på tevannet!

Les hele diktet under videoen.

Highasakites elektroniske renovasjon

fengende refreng

elektronisk renovasjon

mørke temaer

elektroniske baktepper

dype synthlag

intrikate rytmer

moderne elektropop

harde bassfrekvenser

den beryktede dubstepen

eteriske og svevende låter

eksentriske synther

svette dansegulv

solfylte parker

eksotiske melodier

prominente vokalfraseringer

eklektiske overganger

fleksible mellompartier

elektronisk eksperimentering

luftig åpenhet

tette lydvegger

en enkel og catchy poplåt

det vakre refrenget

ettertenksom pustepause

kryptiske og mørke tekster

evinnelige kjærlighetshistorier

spennende band

Hvem trenger kunst når man har anmeldelser som dette?

LES OGSÅ: NATT&DAG anmelder ALT fra søndagens Highasakites-konsert 

The post Vi klippet ut alle adjektivene i Aftenpostens Highasakite-anmeldelse og kalte det poesi appeared first on NATT&DAG.

OPPDATERT: Noen små timer etter at vi hadde publisert denne saken, dukket det opp NOK en «Kjære…»-kronikk, denne gangen adressert til NHO-direktør Kristin Skogen Lund: 

Kjære leser. Etter at Espen Egil Hansen tok på seg stram, blå t-skjorte og på modig og brutalt personlig vis henvendte seg til Mark, har det gått inflasjon i å starte kronikker med «Kjære …». Denne ekstremt patetiske hersketeknikken har vært et problem lenge, men nå tar det jo helt av.

Dette er egentlig ikke en toppliste, det er bare seks saker som har dukket opp i feeden eller stått i en avis vi har lest i dag. Ved å foreta et Retriever-søk vil man sannsynligvis få opp fler. Å rangere alle disse får noen andre ta seg av.

1

Denne lå oppslått på lunsjbordet vårt.

2

(skjermdump: vg.no)

Denne fikk vi på google alerten vår «kronikk om idrett og kjønn». Her står det faktisk ikke «Kjære, Idrettspresident» noe sted i teksten, men desken er tydeligvis blitt så vant til formen at de slenger på et «kjære» likevel (og et komma på kjøpet).

3

(Skjermdump: lofotposten.no)

Vi abonnerer på Lofotposten på mobil. Nok en formell og/eller intim hilsen til Erna.

4

(Skjermdump: ap.no)

Denne er strengt tatt fra i går, men dukket opp i feeden vår i dag.

5

(Skjermdump: politiforum.no)

Denne var jo adressert rett til oss, så den fikk vi i posten.

6

(Skjermdump: rb.no)

Google alert: «Blogger og diabetiker».

NB! Det er fortsatt mulig å få kronikker på trykk med en mer nøktern «Hei»-åpning:

(Skjermdump: ap.no)

Les også: Det eneste modige med «Kongens nei» er at kongen snakker dansk

The post OPPDATERT: Topp SJU «Kjære …»-kronikker, onsdag 21. september appeared first on NATT&DAG.

Denne artikkelen ble publisert i forbindelse med NATT&DAG-prisen 2016. Avstemningen er nå avsluttet.

At Nettavisen har fått 300.000 kroner av Fritt Ord til å lage nyheter på polsk og arabisk må være det dårligste integreringstiltaket siden kontantstøtten og Migrapolis!

Neeeida. Det er selvfølgelig mye verre.

«Zaskoczyć Cię rodzaj stek i oral dzień!»

Det er en fremtidig polsk Nettavisen-overskrift og betyr «Slik overrasker du typen på biff- og blowjobdagen!» Eller hva med «الأسبوع عشوائي في منطقة أوسلو: من المتهمين الخمسة والثلاثين لديها ثمانية أسماء فقط النرويجية أو الشمال», en arabisk Google Translate-oversettelse av den faktiske overskriften «Tilfeldig uke i Oslo tingrett: Av de 35 tiltalte har bare 8 personer norske eller nordiske navn».

Les om alle de Årets beste-nominerte i Årets beste-avisen, ute nå!

Dette er det journalistiske nivået Nettavisen legger seg på, og det er når de gidder å prøve.

Stort sett er det avstemninger på Facebook og «Friske meninger» fra deres hær av hvite, middelaldrende mannebloggere som står i fokus. Som 22. juli i år, som Nettavisen nok en gang valgte å markere med å omtale Eskil Pedersen som en sviker. Hadde det bare vært den hvite, middelaldrende mannebloggeren som var leder i AUF 22. juli 2011!

Redaktør Gunnar Stavrum forsvarer journalistikken og de friske meningene sine med at «Det er spennende å ta det motsatte synspunktet av alle andre. Ikke bare for å gjøre det, men fordi det trengs».

Realiteten er at stoffet som formidles ikke utfordrer noe som helst, tvert imot nikkes det anerkjennende til Nettavisen av hele koko-høyre så vel som regjeringen. Alle aviser må ikke utfordre det etablerte, det er bare så grenseløst patetisk når de tror at de faktisk har en slags vaktbikkje-funksjon.

Samfunnet trenger ikke en plattform for uresearchede magefølelser og falske viralnyheter. Vi trenger ikke et påstått nyhetsmedium som legitimerer idioti. Vi trenger ikke et norsk Fox News eller Breitbart. Med Minervas vekst og gode arbeid trenger vi ikke engang en konservativ nettavis.

Les også: Gunnar Stavrum: – Jeg er ikke en konservativ, middelaldrende mann

Finans og næringsliv gjøres bedre av Finansavisen og DN, klikksøppel gjøres bedre av TV2.no og blogging gjøres faktisk bedre av 14-åringer på insta. Nettavisen står totalt meningsløse igjen. Det eneste de har, er folk som klikker på sakene deres, men det er jo ikke noe vits å ha et stort publikum hvis du bare skal gi dem tomhet.

Ser man bort fra NRK og TV 2 er Nettavisen Norges fjerde største nettavis, ifølge TNS Gallups undersøkelse for 2015. Og den desidert verste, ifølge oss.

Denne artikkelen ble publisert i forbindelse med NATT&DAG-prisen 2016. Avstemningen er nå avsluttet.

Årets verste stemme 2016:

• Jan Erik Bresil
• Nettavisen
• Facebook

Vil du heller lese om gode ting? Her er 2016s BESTE stemmer: 

• Sturla Haugsgjerd
• Mímir Kristjánsson
• Sister-hood.com

The post ÅRETS VERSTE: Nettavisen er Norges desidert verste riksavis appeared first on NATT&DAG.

Oppdatert: Et halvt år etter at vi først omtalte forsømmelsen av viglemmerikke.no er den nå HELT glemt, og ender i Error 502 Bad Gateway/Error 404 osv. Jaja. Heldigvis har vi massevis av fysiske minnesmerker å støtte oss på rundt i det ganske land :-) 

Etter 22.juli 2011 opprettet Dagbladet en egen minneside for tragedien og ofrene. Viglemmerikke.no skulle være en samleside for rosebilder, dikt og ting folk «ikke glemmer» etter 22. juli. Etter en vond og megetsigende utvikling i saken, ser det nå ut til at minnesiden er glemt og at verden har gått videre.

Slik beskriver Dagbladet selv minnesiden:

«22. juli 2011 må ikke glemmes. Derfor har Dagbladet opprettet nettstedet viglemmerikke.no. Her kan du gå inn og skrive hva du aldri kommer til å glemme.

Under fanen «Ofrene» ligger bilder av alle de 77 som mistet livet 22. Juli. Ved å klikke på bildene kan du lese minneord til hvert enkelt av ofrene, skrevet av pårørende, venner, prester, AUF og Arbeiderpartiet.»

Et av livets store, uunnvikelige ambivalenser er at det går videre på sin vei. Fanen «ofrene» står i dag helt tom. Resten av siden bærer også preg av manglende vedlikehold. Når man trykker på lenken «Les minneordene til ofrene» kommer man til en tom side.

Hovmod står for fall, Dagbladet, alle kan glemme! Men det skal ikke vi.

The post Det digitale 22. juli-minnesmerket viglemmerikke.no er glemt appeared first on NATT&DAG.

Kronikker som starter med «Kjære …»

Fjorårets mest irriterende kronikktrend (grøss). Denne ekstremt patetiske hersketeknikken har vært i bruk lenge, men etter at Espen Egil Hansen adresserte «Mark» på dette viset, tok det helt av, og i løpet av én dag, onsdag 21. september, fant vi sju – SJU! – kronikker som startet med «Kjære… ». Kjære vene!

SKAM-dekningen

Fra voksenmedias oppdagelse av serien i kjølvannet av første sesong, til Senkveld-parodien «SKAM – 25 år etter», der vi er nå, via utallige kronikker og tendenssaker, fra nasjonal moralsk fordømmelse av William til «Skamtinget: Her er politikerne i Skam». Da det sto på som verst under andre sesong fremstod hele den norske offentligheten som en dårlig utgave av Si ;D. Tenk at noe så bra kan føre til noe så forferdelig.

Les også: Hva er det som gjør Skam så SYKT bra?

Pokémon Go-kronikkene

Også i dette tilfellet ble mange veldig opptatt av noe i løpet av kort tid, og ting spant dermed ut av kontroll i avisspaltene: Aftenpostens Kjetil Røed mente for eksempel at Pokémon Go lærte opp spillerne i «verdien av rå kapitalisme og krig», mens VGs Catherine Gonsholt Ighanian glemte at ingen, ikke noen, er interessert i hva hun mener om noe som helst.​

Kongens nei

Årets mest overvurderte film, toppet med stor offentlig runkering i Slottsparken, med kongefamilien tilstede.

​Les også: «Kongens nei» er et salgbart og lite problematiserende tilskudd til den stadig voksende bunken av filmer om Modige Norske Menn under Krigen.

Krigen i Syria og Aleppos fall

Helt klart noe av det verste som har skjedd i år!

Brexit

Ikke bra i det hele tatt!

Sylvi Listhaug

Skjerpings!

Kjære Mark

At Facebook nektet Aftenposten å poste bildet fra Vietnamkrigen var det beste som kunne skje Aftenposten. En gyllen mulighet til å nok en gang få en potensielt viktig sak til å handle om dem selv, akkurat som de gjorde med Panama Papers. Denne gangen dedikerte redaktør Espen Egil Hansen hele forsiden til seg selv og sitt åpne brev til «Mark». Så kunne melkingen/runkingen begynne. Hadde han bare tatt tak i noen av de virkelige problemene Facebook representerer (se nominasjonene for Årets verste stemme), men neeeeeida, bare durer på med det helvetes symbolkjøret.

Les også: Er Facebook årets verste stemme?

Skjermdump hentet fra den engelske Aftenposten-saken «The Story of Espen Egil Hansen», med undertittelen «This is the man who is challenging Zuckerberg».​

Trump

Det eneste som er verre enn Trump er Tore Renbergs Trump-sang.

​Tore Renbergs Trump-sang

Knappe to uker før presidentvalget slapp Renberg protestvisa «Jimmy Carter for president», for å gjøre det klinkende klart hva han mente om Donald Trump. «Hvis Trump vinner, frykter jeg at vi står overfor en galaktisk tragedie», uttalte Renberg til Dagsavisen. Så slipp låta litt før enn TO uker før valget, da! Selv du klarer ikke å endre en hel nasjon på så kort tid!

Komikerkronikker

«Hva med at vi filmer norske standup-komikere som leser opp kronik… »

Nei, Aftenposten! Please!! Dere trenger ikke gjøre dette!

«For sent… Zahid Ali har allerede ropt ut sin religionskritikk i hawaiiskjorte, en standup-komiker fra Drammen var kritisk til kroppspresset og vi fikk god respons i sosiale medier.»

NNNEEEE-

Utelivspolitikk i Oslo

Næringsetaten inndro skjenkebevilgninger over en lav dansesko, men ble stoppet av Folket da de prøvde seg på moderskipet Blå. Byråd Geir Lippestad lovet i en NATT&DAG-arrangert debatt samme sted at de skulle roe seg fremover. Vi får se.

Les også: Er norsk utelivspolitikk rasistisk?​

VG dekker presidentvalget

Anders Giæver og Eirik Mosveen i Trump-capser og sprø skjorter sover en natt på Trump-hotellet i Las Vegas, intervjuer hverandre om opplevelsen og kaller det journalistikk.​

​

«Dekningen» av Tyrkias «nye» «lov» om seksuell lavalder

Sommerens viralsak om at Tyrkia senker seksuell lavalder til 12 år, og den langt mindre virale kontrasaken om at de ikke gjør det og aldri hadde planer om å gjøre det, er norske medier på sitt mest patetiske: Ingen tar seg til til å sjekke noe som helst og alle er opptatt av å være først, selv med ting som ikke er nytt, så hele pressenorge klarer hver for seg å spre samme grove feil samtidig, basert på en misforståelse i en flere måneder gammel artikkel i en tyrkisk avis. Man kan gjerne skylde på NTB, men hvordan er det mulig at INGEN tar seg tid til å sjekke når eneste kilde er en mer eller mindre tilfeldig dansk journalist? Hvor vanskelig er det å finne retningskoden til Tyrkia?! Isteden tar de seg tid til å innhente reaksjoner til oppfølgersaker og skrive sentimentale fordømmelser i sosiale medier.

​I det lille tidsrommet fra de hadde spredd en ren tullenyhet til det ble oppklart at den var tull, rakk masse mediefolk å bli veeeeeldig emosjonelle og se diverse endetidstegn i denne lille biten virkelighet de omtrent hadde funnet på selv. På et eller annet vis hadde dette plutselig noe med statskuppet og Erdogan å gjøre, en feil som ikke en gang fantes i den opprinnelige feilkilden. Dagsavisen skrev til og med leder om det: «Omgjøringen av denne loven er nesten ikke til å tro». HAHA!

Instapoesi

Les også: Hva faen er greia med alle diktene på Instagram?

Aftenposten Events​

Kulturkjerringa døde og kom til himmelen, og der finnes det noe som heter Aftenposten events! Finn Skårderud møter Per Fuggeli til en samtale om livet! Matfestival på Youngstorget, med ølsmaking! A-magasinet live, for faen! Eller hva med Panama Papers Live, der man for bare 179,- kunne stille Aftenposten-journalister spørsmål om hvor mange dokumenter som ble lekket, og hvor mange journalister som deltok i arbeidet!​

Karpe Diem

Overflødig siden Si ;D ble funnet opp.

Denne Dagbladet-teksten om Karpe Diem

Politiske memes​

​

Eivind Trædal​

Norsk offentlighets herpessår.

Morgenbladets clickbait <3

Marie Simonsens selfie med Kjetil Rolness på Aschehougs hagefest​  

Filmer som SLAKTES til terningkast tre

Les også: Kanskje har norsk filmkritikk behov for flere uutdannede «idioter»​

Boblere: Espresso House, Lindmo, Birkelunden mannskor, Fru Hjort-MASET, #etikk24, burkini, Postkontoret på Tøyen, Gutten i plastposen, P3 Gull, Don Martin, Gunnar Stavrums blogg, Honningbarnas Sylvi-Listhaug-i-niqab-backdrop på Slottsfjell, «Dette vet vi og dette vet vi ikke»-saker, boksedebatten, Andreas Slettholm, Black Friday, Black Friday-kritikk, «Røpealarm», at Grei kafé måtte stenge, Jan Hanvold, TV2 Nyhetens deletekster på facebook, Håkon Moslets ufortjente selvtillit på grunn av Skam, åpent brev-sjangeren, podcast, Razika, Rossavik i USA, reaksjonene på David Bowies død, reaksjonene på de andre kjente som døde, kritikk av blå hvitvin, Westerdals, Åmås sin kommentar om dårlig service på restaurant i Norge vs. New York, Henrik Thodesens Rislunsj-reklame, Nationaltheatret-gate i Morgenbladet, at Oslo nå har TRE sykkelbarer.​

The post ÅRETS VERSTE: Dette skulle vi ønske ikke skjedde i 2016 appeared first on NATT&DAG.

For å bekjempe memet FAKE NEWS =P har Dagbladet, VG og NRK gått sammen i et HISTORISK SAMARBEID =P for å lage faktasjekknettstedet Faktisk.no. I NATT&DAG er vi usikre på hva vi skal synes om dette tiltaket, for det er jo bra at de skal begynne å sjekke fakta, men vi trodde liksom det var en del av jobben allerede =P

Dessuten er vi usikre på hvem siden er tiltenkt, hvem skal stole på Faktisk.no?

For å hjelpe oss å forstå, tok vi en prat med en gruppe medieprofiler VI stoler på. Hva kan de fortelle oss om fake news? Og hva tror de om Faktisk.no?

Se og Hør

Jonas Jørstad og Ulf André Andersen, kjendissjef og ansvarlig redaktør​

– Falske nyheter har alltid eksistert, men først i nyere tid har det utviklet seg med skremmende hastighet. I dag finner vi det overalt, og gjennom sosiale medier spres det daglig også her hjemme. En av våre største utfordringer er dermed at hver enkelt bidrar til spredningen når vi ukritisk deler nyheter via for eksempel Facebook. Faktisk.no fremstår derfor som et sunt, felles motangrep som vi vil følge med stor interesse. Håpet er at de store mediene får merke effekten så tidlig som mulig, slik at prosjektet raskt blir en permanent mur mot falske nyheter.

– Se og Hør på nett og papir har som oppgave å underholde, sjokkere og opplyse leserne. De siste årene har vi ved mange anledninger satt dagsorden med store og viktige nyheter, blant annet om det norske kongehuset. I Se og Hør har vi også tidligere opplevd at våre arbeidsmetoder og faktagrunnlag er blitt satt under kritisk lys, og dette har gjort oss ekstra skjerpet. Vi har ingen innvendinger mot at Faktisk faktakontrollerer våre saker, og vi er overbevist om at det utelukkende vil styrke journalistikken, også innenfor underholdningsfeltet.

– Hilsen Ulf og Jonas

​Se og Hør var på 90-tallet Nordens største ukeblad.​​

Les også: NTB tar ingen selvkritikk etter Erdogans UTROLIGE bragd

Hans Gaarder

Redaktør for Nyhetsspeilet

– For min del har jeg fokusert en del på temaer som er TABU for media. Info som media ikke tør å ta i har jeg publisert mye stoff om. Jeg anser TERROR for å være medias FAKENEWS-akilleshæl. Hva er det som FAKTISK har skjedd og hvem er det som FAKTISK har stått bak diverse terror…?

– En av målsettingene med Faktisk.no er mer faktasjekk og bedre kildekritikk. Så fint, men hvorfor har ikke hovedmedia klart å praktisere dette i sin nåværende infrastruktur? Medias hovedleverandører av Fake News er nyhetsbyråene Reuters og Associated Press. For å praktisere kildekritikk er det nødvendig å kutte ut ukritisk bruk av disse. Men vil det skje?

– Det heter seg at Faktisk.no skal faktasjekke det offentlige ordskiftet. Javel – hvis vi har en offentlig debatt i dagens Norge, hvor foregår den? Avisenes kommentarfelter var lenge hypersensurerte, hvoretter de ble stengt ned. De fleste debatter og utveksling av innsikter foregår nå under radaren på Facebook.

– Jeg klarer ikke å tolke Faktisk.no som noe annet enn et nytt forsøk på å bedrive tankepolitivirksomhet. Tankepolitiblekkspruten Fritt Ords deltagelse som sponsor indikerer også dette.

Nyhetsspeilet er «et alternativt nyhetsmedium som dekker saker som ikke får gjennomslag i andre norske medier. Dette er delt inn i de tre paradigmene bevissthet, «New World Order» og «utenomjordiske intelligente vesener».​​

Les også: Hans Gaarder: – Jeg anser filmen The Matrix for å være basert på en sann historie

Mathias Fischer

Kommentator Bergens Tidende​

– Jeg har en merkelig erfaring med fake news. Det var en eller annen kødd av en 13-åring som startet en blogg hvor han skrev bullshitnyheter for et år eller to siden. Blant annet med nyheten «Sperm i kebaben!». Han signerte «nyhetene» med Mathias Fischer. De gikk temmelig viralt, så det ble dårlig stemning.

– Utover det tror jeg at ja, «fake news» i uttrykkets ordentlige betydning, altså ikke den trumpske idiotdefinisjonen, er et reelt problem som kan bli større. Folk er villig til å tro på alt. De verste og farligste tilfellene er noen av dem vi har sett i USA det siste året. Jeg frykter ikke at vi vil se pizzagate-tilstander i Norge.

– Uansett, Faktisk.no er i utgangspunktet positivt. Men jeg er usikker på hvor stor effekt det vil ha. Den viktigste forskjellen man kan gjøre, tror jeg er å irettesette politikere og andre når de sier ting som er feil. Det tvinger dem til å endre retorikken. Det er verre å få folk til å slutte å tro på ting de har lest.​

Mathias Fischer var sist i vinden etter en PFU-fellelse grunnet hans rolle i BT og hans (avsluttede) verv i Venstre.​​

Ingeborg Senneset

Foto: Amalie Lereng

Journalist i Aftenposten​

– Fake news er, selv om begrepet eksploderte etter Donald Trumps inntreden i den politiske offentligheten, ikke noe nytt. I likhet med såkalte alternative fakta er det noe etablert vitenskap har slitt med lenge.

– Konsekvensene av det som ikke bare er lemfeldig omgang med opplysninger, men villet og eventuelt ondsinnet omskriving av sannheten, kan få tragiske konsekvenser – med vaksineskepsisbevegelsen som den kanskje tydeligste – hvor et stort antall barn lider eller dør fullstendig unødvendig, fordi foreldre ikke stoler på fakta.​

– Fakta kan være vanskelige eller ubehagelige. Derfor lønner det seg gjerne, for dem som er mest opptatte av å tjene penger, gunst eller velgere, å la være å forholde seg til dem – og lage sine egne. Og derfor er fake news et maktmiddel, og bør behandles deretter.

Les også: Ingeborg Sennesets VIKTIGE selfie-reaksjon på en GRUSOM nyhet som ikke stemte likevel :)

– Om det skal være Faktisks oppgave, gjenstår å se. De bør få sjansen til å vise hva de er gode for og om de tilfører samfunnet noe godt før de sables ned. Samtidig er faktasjekk noe som ligger, eller i alle fall skal ligge, i kjernen av all journalistikk. Det er det vi driver med hver dag.

– Det finnes objektive sannheter, og de er nødvendige for et konstruktivt, offentlig ordskifte. Debattene blir raskt verdiløse om den ene snakker om pærer og den andre epler.

Aftenposten er, ifølge Wikipedia som lenker videre til en Aftenposten-sak, Norges største avis.​​

Les også: Velkommen til Nesodden kommune – vaksinasjonsmotstandens høyborg

Asle Toje

Utenrikspolitisk forsker og kommentator ​

– Det skrives mye om det nye faktabyrået. Jeg tror de ikke vil ha så mye å gjøre – siden det i min erfaring ikke er mye falske nyheter i norske medier.  Et moment som kunne betones i denne debatten er at hva vi trenger er en organisasjon som vurderer medias skjevhet. Norske mediers problemer med troverdighet stammer ikke fra falske nyheter men fra partisk nyhetsdekning. Jeg sikter her til over- og underrapportering av visse sider av saken; partisk valg av kilder; partisk utvalg og plassering av saker; bruk av merkelapper som styrker eller svekker kilders troverdighet og partisk fortolkning av hendelser.

– I min erfaring er journalister ofte nesten rørende ubevisste slike vinklingsgrep. Et slikt utvidet fokus for Faktisk.no ville  kunne ha tillitsskapende effekter både for norske medier og deres brukere. Ellers er jeg redd det blir en parentes.​

Asle Toje er forskningsdirektør ved Nobelinstituttet.​​

Les også: Kommentar: Hvem skal tro på Faktisk.no? 

Document.no
Ønsker å bli omtalt som «redaksjonen»

– Redaksjonens forventninger er ikke veldig høye. Initiativet risikerer å bli en del av et problem snarere enn en løsning på noe problem. Det er vanskelig å se at fake news, slik begrepet vanligvis er blitt benyttet om bevisst villedende opplysninger, er noe stort problem for den norske offentligheten. Også Petter Bae Brandtzæg (forsker ved SINTEF, journ.anm) sier omtrent det, hvis vi har forstått ham rett. Og det er jo betegnende at det ikke gis illustrerende eksempler. Det er snarere gruppetenkning, felles vinkling og den resulterende kombinasjonen av fremhevelser og utelatelser som villeder, altså noe mye mer subtilt enn rene og skjære usannheter.​

Document.no er en norsk nettavis som hovedsakelig dekker norsk og europeisk politikk med fokus på utfordringer knyttet til innvandring og islam.​​

The post – Jeg klarer ikke å tolke Faktisk.no som noe annet enn et nytt forsøk på å bedrive tankepolitivirksomhet appeared first on NATT&DAG.

«Frister det å droppe den årlige hytteturen til fordel for båtpuss og bypåske i år?» spør Aftenposten i saken «Dette kan du tjene mye penger på i påsken». Kult, det, hvis du har hytte å droppe og båt å pusse og by å bo i! Så hvis man trenger ekstra penger kan man LEIE UT HYTTA mens man PUSSER BÅTEN!:) TAKK, Aftenposten:)))

– For en vinterferieuke har jeg tatt 14.000 kroner i betaling, mens i påsken kan man få opp mot 26.000 kroner for en ukes tid. Da sitter man igjen med et godt overskudd, sier en av kildene til Aftenposten.

*gnir seg i hendene*

Godt at noen tar ansvar og lager en hendig liten sak om hvordan du kan tjene ekstra penger i påskeferien. Synd at det bare er Aftenpostens kjerneleser som fortsatt abonnerer på papiravisa som har mulighet til å gjøre det.

Men hva med NATT&DAGs lesere? Vi har gjort noen leserundersøkelser, og her er noen råd for deg som har har mindset som Millennial-middelklasse, men lommebok som uteksaminert masterstudent i sosiologi.

Lag en miljøvennlig og revolusjonerende Kickstarter-idé

Dersom du har lest litt for mange sci-fi-romaner og har et brennende ønske om å hjelpe barn i Afrika trenger du bare en lavbudsjetts futuristisk animasjon og litt slurvete overslagsregning for å håve inn penger på Kickstarter. Resirkulerbare veier av plastikk og solcellepanel, vifter som gjør luft om til vann, Hyperloop, amfibie-rullestol og håndledd-turbin så du kan lade iPhonen mens du ser din favorittjente kringkaste/underkaste seg på Pornhub. Forslag: organisk pose man kan holde foran munnen og puste inn i, så kroppen slipper ut null CO2. Bonus: lanser det som en ungdomsbedrift så den håpløse ideen din høster desto mer kred.

Lyv om hvorfor akkurat DU fortjener alle de 100.000 flaskene med Coop julebrus

Her kan du bruke kreativiteten du ikke har råd til å la løpe løpsk på Westerdals. Den julebrusavhengige moren din har kanskje kreft. Du vil arrangere forsinket julefest for Syriske flyktninger som ennå ikke har opplevd den hvite høytiden. Du vil fylle et badebasseng med brusen og lage en inspirerende viral video der du svømmer rundt i den røde brusen. Etter søknaden din er innvilget, hell ut brusen og pant flaskene.

Bli account manager hos Academic Work

Pyramidespill

Dette er faktisk ikke spøk, det er en god mulighet til å tjene til påskens forbruk av halal påskeegg m/palmeolje. Hvis du bare tar deg ti min til å høre meg prate med sirkelpust om en ekkel energidrikk kommer du til å kjøre inn i nyåret i en splitter ny BMW. Serr, det er bare å verve tre kompiser, så har du den første bonusen inne. Og nei gutta, dette er IKKE pyramidespill, det er multi level marketing.

LES OGSÅ: Det lovlige pyramidespillet

Stjel lunsjpengene til disse menneskene

Gjør åpenhet om psykiske lidelser til en religion

Gud er død og Einar Gerhardsen har for lengst lagt siste hånd på verket kalt “Norge”. Eivind Trædal har satt en stopper for oljegullalderen, det begynner å bli en stund siden 22. juli, og Beat for Beat er tatt av luften. Hva skal vi samle oss rundt? Depresjon, så klart. Alle mentale lidelser er velkomne, men det er depresjon og angst som skaper størst fellesskap. Det å ikke orke å stå opp om morgenen. Det å være litt engstelig før man går inn på en fest der du ikke kjenner så mange. Les en biografi om L. Ron Hubbard, skriv en haug selvhjelpsbøker der leksjonen er at Offenheit macht frei, at taushet er haram og blottlegging er jihad. Promoter med en hashtag, arranger paneldebatter og foredrag (vekkelsesmøter).

Bli professional juice manager hos Joe & The Juice

The post 6 lettvinte måter å tjene penger på i påsken hvis du ikke har hytte til 4 mill appeared first on NATT&DAG.

Nok en høytid er over, men vi i SS-redaksjonen har heldigvis brukt påska bra. Hver dag har vi kladdet opp mot ti kronikker hver – om alt fra bloggosfærens kroppspress og podkastenes manglende selvjustis, til hvordan likes-algoritmene på sosiale medier faktisk ikke kjenner deg bedre enn kjæresten din fordi han er menneske og ikke maskin. Og om at kjærestene våre er mennesker og ikke maskiner, til tross for hva forskning, Faktisk.no og vennene våre eventuelt skulle mene om den saken.

Så kommer vi omsider ned fra påskefjellet, fulle av ideer og inspirasjon, med de mentale batteriene fulladet etter en noen herlige dagers internett-detox med selvpålagt mobilforbud <3 Men hva møter oss her? Jo, den offentligheten vi var dumme nok til å tro at tok seg en velfortjent pause, har bare fortsatt å melde og melde og melde. Seriøst, er INGENTING er hellig lenger? Det har jo skjedd helt sykt mye!!?

Også DETTE da:

Noen ting er bare sårende.

… Uansett.

Her er påskas viktigste og riktigste saker.

UKAS SENKAPITALISME

(Skjermdump: Costume.no)

To norske kjendiser fronter ny kampanje!!!! ;-))))))

«Veeeeeent litt», tenker du kanskje. «Er ikke dette den samme Linnea Myhre som de siste månedene har RAST mot kroppspresset i Morgenbladet, blant annet ved å gå knallhardt ut mot intimkirurgi i NRKs serie Innafor?»

Jo, det er det!

På en måte kunne man sagt at det er herlig av Linnea Myhre å lage #værdegselv-kampanje for SMINKEINDUSTRIEN noen få uker etter at hun beskyldte Innafor for å ødelegge unge jenters selvbilde.

Men la oss først se om det finnes noen logikk i dette krumspringet av det som tilsynelatende er et prakteksempel på total moralsk inkonsistens:

Hmm, skal vi se. Linnea Myhre er altså «ikke sminkejente», bryr seg «lite om sminke» og mener at man jo bare er den man er, «så hvorfor dekke over det?»

Ja, hvorfor dekke over det? Ganske rart å selge sminke når man har disse meningene, er det ikke?

Ok ok ok, tror vi skjønner det nå: Både MaxFactor og Linnea Myhre synes sminke er en uting. De mener det brukes for å skjule hvem man egentlig er <3. Når Søndag Summarums kvinnepanel tenker seg om kommer vi fram til at jo, vi bruker ofte en hel masse brunkrem HELT uten grunn. Hvorfor skal vi dekke over et helt nydelig, kvisefritt dukkeansikt med porselenshud? Herregud, så dumme vi er. Dumme jenter.

Hva er det egentlig Linnea Myhre og MaxFactor vil? Jo, de vil fremheve INDRE skjønnhet. GJENNOM sminke. Det blir selvfølgelig noe HEEELT annet. TAKK FOR AT DU DELER, LINNEA <3

UKAS BEKYMRINGSMELDING

(Skjermdump: Twitter)

*Glede seg til Stortingsvalg*

UKAS PRESSERENDE PROBLEM

(Skjermdump: BT.no)

Den kjente og allerede i praksis lovlige ordningen med drikking i parken, av Frp bare henslengt kalt «pils i parken» kan nå bli helt lovlig. Herregud, alle 18-åringer, hvorfor stemmer dere ikke? Politikk er jo dødsfett!

UKAS HJERTEKNUSER

Finnes det noe søtere enn KrF-politikere som i et lite øyeblikk får en besnærende følelse av hva det vil si å leve et liberalt, chill og normalt liv?

UKAS TEATERMANIFEST

(Skjermdump: Aftenbladet.no)

Ok, så dere husker hvordan det gikk da Sven Egil Omdal skulle drive litt skikkelig talljournalistikk og totalt feilaktig endte opp med å påstå at Sylvi Listhaug aldri gikk med kors før hun begynte som integreringsminister, som igjen førte til at Listhaug kom seirende ut av det hele, og som igjen – hvem vet – kanskje påvirker utfallet av høstens stortingsvalg?

Det kan uansett virke som om Omdal nå har lagt fra seg tallknuser-journalistikken og i stedet gått over til (eller tilbake til) svært, svært myk, forsøksvis kritisk kulturjournalistisk analyse. Det grensesprengende resultatet: Å betrakte terror som teater, og utenrikskorrespondentene som statister! HOI!

«I første akt av teaterforestillingen om terror er det kaos. Andre akt er viet redselen, etter at handlingen er over og politiet
har kontroll. Reporterne stiller seg opp for å gjenta og gjenta at de vet lite, men at det ikke skal hindre dem i å spekulere.»

Ikke nok med at Omdal klarer å anvende teater-metaforer på selve terroren; han klarer også å finne et mønster fra terrorangrep til terrorangrep, slik at det faktisk ligner på akter i et teaterstykke!

Sykt, men sant. Hvis man nå bare kunne fått satt fokus på terrorens siste akt: Profesjonelle menere hvis jobb det er å masseprodusere svake og helt selvfølgelige meninger, mener noe svakt og helt selvfølgelig via en utpult metafor som er så vilkårlig, keitete og bedøvende at den forteller oss ENDA MINDRE enn en reporter som ikke har noe nytt å rapportere!

Intet nytt fra vest(ens såkalte liberale medieelite)fronten. Vi venter fortsatt på (at noen skal sammenligne Omdal med) Godot. Over til studio.

UKAS PRESSERENDE SPØRSMÅL

(Skjermdump: Nettavisen)

Ok, følg nøye med nå:

Linnea Myhre, får du med deg dette?

Ok, så saken «Hva er egentlig content marketing» er altså skrevet av Pål Nisja Wilhelmsen som er ansatt i Nettavisen og direktør for PFU – Produkt- og forretningsutvikling (ironisk nok med samme forkortelse som Pressens Faglige Utvalg). Nisja har, hold deg fast, skrevet en bok om content marketing, og blogginnlegget hans det første i en serie av 10, TI!!!!!! innlegg om temaet.

Mye tyder altså på at Nisja-Wilhemsen skal blogge hele boken sin om content marketing på nettavisens blogg, men det skal ikke skje SOM content marketing – kun som ti seriøse innspill i debatten. Eller som… teater for eksempel, hvorfor ikke? Kjør!

Greit, vi må videre.

UKAS GRÅTE-EMOJI

(Skjermdump: Aftenposten)

Ah, det er en vanskelig øvelse, dette med å skulle gå hardt ut mot de mange paradoksene som følger av livet på sosiale medier vs. den virkelige verden, men samtidig ha akkurat LITT for lyst til å benytte anledningen til å få et par nye følgere på Instagram:

Naturdronning, matguru OG studentvervdronning, sa De? Vent litt…. får Deres majestet mange likes?

WHAT! Ingen ubesvarte anrop når helgen kommer? NØRD ASS!

Men helt ærlig, det har ikke vi heller, og vi ER populære. Uansett, la oss gå til poenget, som vi synes er ganske fint, så fint at det i dette sekund risses inn som en wallquote i våre kontorlokaler, i forbindelse med et bevisstgjøringsprosjekt vi har gående:

<3

Ja, la oss huske det, dere! Plukk opp telefonen og ring en venn – eller skriv kronikk om hvorfor dere ikke gjør det. Offentligheten går på som alltid før og trenger alltid nye stemmer sånn at den slipper å gi seg i kast med nye meninger. Dag ut og dag inn! Akkurat som teater.

Ha en strålende uke!

The post Søndag summarum: Linnea Myhre relanserer kroppspresset og Sven Egil Omdal er teater appeared first on NATT&DAG.